Chryslerklubben

[40 DeSoto cpe`s]

Min 1940 DeSoto Coupe mani startet sommeren 1977. Jeg fikk høre om "en gammel amerikaner" som skulle stå bak en låve noen mil øst for mitt hjemsted, Elverum. Merke og modell var uvisst! Jeg gravde litt mer i ryktet og fikk lokalisert stedet ganske eksakt og etter pågående overbevisning ovenfor kompiser med førerkort, la vi i vei. (Var for ung til å ha lappen sjøl.) Og ganske riktig; der i Julussdalens dype skoger dukket bilen opp bak en låve!!! Men hva var det?? Ikke Ford, ikke GM ! Etter å ha gravd vekk gress og løv fra fronten, dukket noen små bokstaver i grillen opp: DE SOTO !!! Jeg husker jeg hylte: Dæven, det er en DeSoto !! Jeg tror ikke gleden og overaskelsen hadde vært større om det var Jesus krybbe jeg hadde gravd frem !! Merket var jo ikke akkurat daglig kost, men jeg hadde da lest noe om det.... Og det grommeste: Det var en Coupe !! Dette var nesten for godt til å være sant. Tror knapt jeg hadde sett en 40 talls coupe "live" før. Årsmodellen var fortsatt et mysterium, men tidlig 40 tall var en kvalifisert gjetting! Jeg hadde tidligere eid en 53 Ford Customline og jeg hadde en 53 VW boble, så basis kunnskapen var der. Til en viss grad, i hvert fall.. Men dette var bare så mye råere!!
Nå gjenstod bare den største hindringen. Å FÅ KLOA I DEN !! Bare det å prøve å holde seg såpass i skinnet at man ikke virket helt hysterisk når jeg banket på døra på små-bruket der, med spørsmål om å få kjøpe den, var en kjempe utfordring!! Jeg er sikker på mange som har vært på "Gold-digging" etter gamle bilvrak skjønner hva jeg mener. Dere andre u-innvidde har gått glipp av noe stooort. Jeg lover !! Jeg kjenner faktisk sitringen nå 30 år etter, mens jeg skriver dette !! -Og nei, det er ikke hemmoroidene som klør!! Andre vil sikkert hevde at det måtte være på dette tidspunkt galskapen slo til! Mulig det, og lite visste jeg da, at det kom til å vare i mange, mange år, kanskje livet ut..? Nok om det.
Døra ble åpnet av en liten, gammel kone som lurte på hva vi ville der. Jeg fikk stotret frem at vi var der for å se på den gamle bilen bak låven og om den muligens var til salgs? Det gamle vraket ? ”He, he, ja om je trudde je fikk bil tå det att, så var det bære a ta`n !!” var svaret jeg fikk!
Jeg garanterer at i det øyeblikket var jeg solgt! Jeg har to øyeblikk fra oppveksten som står krystall klare; Det første var den sommeren jeg fikk ny trehjuls sykkel. Skinnende blank og blå med lasteplan med tipp bak! Jeg var tre år. Det andre var 13 år senere. Jeg var 16 og hadde nettopp FÅTT en 1940 DeSoto Custom Coupe! Blå var faktisk denne også, eller hadde i hvert fall vært det en gang.. Lys, lys blå, eller kanskje blågrå, hvis sant skal sies, men lykken var total.
Etter hvert kom konas ektemann ut. Liten, lut og værbitt han også, etter ett hard, langt liv på det lille bruket. De kunne fortelle at bilen hadde tilhørt sønnen deres og den hadde stått der siden tidlig på 60 tallet. Den hadde altså mindre enn 25 års slitasje på ryggen, men så ut til å ha vært med på mye mer..
De mente at det var en 1940 modell og at den hadde blitt tatt hjem til Norge av en norsk lege rett etter krigen.
Ikke mye av fordums prakt gjenstod. Knuste ruter, rust, instrumentene var byttet ut med noe av høyst ukjent opphav. Listverk manglet, lykteringer, baklys for å nevne noe. Men dette var der og da helt ubetydelige bagateller. Nå gjenstod det bare å få bilen hjem. Vi reiste tilbake til Elverum for å hente biltralle, Jeg husker jeg hadde mest lyst til å bli igjen og passe på at ingen tok bilen min !! Ikke særlig fare for det siden den hadde stått der i over 25 år, men det i seg selv var utrolig nok. På seksti og syttitallet nærmest støvsugde svenskene grenseområdene etter gamle biler. Min mangeårige garasje buddy, Per Fonnaas`s familie hadde i to generasjoner solgt Ford i Østerdalen og hans far og bestefar hadde alene solgt eller byttet bort ett hundretalls A og B Forder på 50-60 og 70 tallet !! Norge hungret etter nyere biler og Consuler, Thames og gud vet hva ble byttet bort med umoderne 20 og 30 tallere. 40 tallere var det lite av i Norge, delvis grunnet krigen og delvis grunnet bilrasjoneringen i etterkrigstiden. Så ikke f…. om noen svensker skulle få komme og snike til seg denne dama… Men jeg lot meg overtale og vi dro for å henta tralla og en øks! Vel tilbake begynte arbeidet med å få bilen løs fra bakken Og bare det, var en utfordring i seg selv. Den hadde stått der så lenge at ei solid bjørk hadde vokst opp mellom grillen og støtfangeren. Og jeg mener solid! Avstanden mellom grillen og fangerens innside er på ca 25-30 cm på det videste og der hadde bjørka grodd seg godt fast. Ikke mulig å rikke eller flytte.

Det var bare en ting å gjøre. Tre-felling! Men hvordan hogger man ned ei bjørk under en bil som ligger på bakken? Uten å skade bilen? Men etter mye slit fikk vi det da til. Bilen ble jekket opp og lagt på kabber. Så bogserte vi tralla bort til bilen og vinsjet den på. Tror vaieren røyk bare 5-6 ganger… En fastgrodd 40 taller på flate, råtne dekk med fastrusta tromler, ruller ikke spesielt lett. Her snakker vi friksjon. Og når halve eksosanlegget kilte seg under tralla istedenfor å følge bilen, så går det en smule trått. Tro meg! Men skam den som gir seg! Til slutt stod den vakre dama oppe på pidestallen sin. Og jeg var forelsket… Ok. Hun var riktignok en god del eldre enn meg, men det var da bare 20 år. Kanskje litt vel sliten og grå, rynkete og baken var bred og diger, men hun var nydelig! Faktisk så var den brede, digre baken, det som hadde gjort meg så hekta ! Og nå skulle hun bli med MEG hjem !!!

Etter en tur på ett par mil med den nye dama hakk i hel var vi fremme på gjengens faste tilholds sted: Den gamle Texaco stasjonen. Her nærmest bodde vi gutta og jeg tror faktisk jeg overnattet der noen ganger også… Stor takk til Asbjørn og kona som alltid lot oss få holde til der… Noen av oss jobbet der etter skoletid også… Lyset var ikke ofte slukket i hallene der. I tillegg var det en nattåpen cafe der, så hva mer kunne vi ungdommer ønske oss. Har utrolig mange fine minner fra den tiden, Nå er den dessverre jevnet med jorda og en ny underdimensjonert vei er anlagt der. Heia vegvesenet! (som det het den gangen) Blir kanskje litt mye mimring dette her, men det får dere bare bære over meg med.. Hvis noen fortsatt leser da..
Nå gjenstod det bare å presentere dama for resten av gjengen… Hmm. Ikke plagsomt mange som ble særlig imponert.. Nå har det klikke helt for`n.
Vi fikk henne av hengeren og inn i vaskehallen. 20 års biologisk sminke, dvs mose, løv og gress skulle av. Sannhetens øyeblikk, praktisk talt!!

Og i ærlighetens navn, Jeg fikk meg nok en liten ned tur. Etter å ha skuffet ut det meste av kompost og annet skrot, åpenbarte det seg ett betong gulv! Med rister !! Dette var jævligere enn jeg fryktet. Det var for f… gulvet i vaskehallen som dukket opp. Gulvet og 10-15 cm opp på sidene var ”gone” Dama var jaggu skikkelig lekk. Ingen tvil om det.

Følg med på neste "avsnitt"



Ville ikke funke med ”tena lady” der. Det sto klart for meg at denne renoveringen ikke ville være gjennomførbar i vaskehallen på Texaco`n. Ikke en gang med den tidens pågangsmot.

Ett mer permanent mekkelokale måtte skaffes!
Jeg visste at kompisen min, Per Fonnaas også var på utkikk etter lokale. Han hadde nettopp gått til innkjøp av en 34 Ford Junior.

Dermed ble søk og forespørsler sendt ut i alle tenkelige og utenkelige kanaler. Slekt og naboer. Ingen ble spart eller skånet. Men det gav til slutt resultat. Dvs. det var ett gammelt bygg vi visste om sjøl i utkanten ett eldre boligområde. Det hadde store porter og virket perfekt ! Det hadde stått ubrukt så lenge noen kunne huske. Vi fant ut hvem som eide det og leieavtale ble inngått. For noen hundrelapper i mnd ! Men verkstedet, som det automatisk ble døpt, måtte også renoveres før det kunne tas i bruk. Det var i nesten like dårlig forfatning som bilen…
Det var bare å brette opp ermene og gå på. Det var ikke elektrisitet der. Det var utkoblet for mange år siden og el anlegget var helt avleggs. Men det viste seg fort at det var bare et lite problem i forhold til det som snart åpenbarte seg. Lokalet hadde vært brukt som lager for papir innsamling for et lokalt musikk korps. Hadde nok vært tiltak for å samle inn penger til en slunken korpskasse, men ildsjelene hadde nok gått tomme og forsvunnet. Sikkert begrenset hvilke inntekter papir kunne generere også! Lokalene var nemlig fortsatt overfylte av gammelt papir og papp. Grei skuring. Det var bare å kjøre bort. Per hadde ”lappen” så noen titalls turer på søppelfyllinga ble unnagjort på noen kvelder. Vi visste om et høl i gjerdet, så for oss var det døgnåpent på fyllinga! Men sjefs-sjokket kom etterpå. Lokalene hadde vært slakteri og var stengt av helsemyndighetene. Og da hadde de bare stengt dørene og gått!!
For under papirsøppelet dukket det opp dyrekadaver, eller snarere restene. Gamle tretønner med innvoller og opprusta tønnebånd var gått i oppløsning. Blæh !! For en stank! Ville vi bli kvitt den lukta? Vel, bare en måte å finne ut det på. Fjerne alt!! Vaske og male. Men iveren etter eget lokale var jo en sterk motivator, så det var bare å gå løs på dritten. Og jo da. Det ble bra!! Gamle skolde kar og svære vedfyrte beredere ble kastet ut. Så fulgte tiggerunder etter brukte lysarmaturer og annet el-opplegg og til slutt stod det klart Vi hadde et supert mekkelokale. Gode venner hjalp til og bare herren sjøl vet hvor mange timer vi brukte. Og kanskje enda høyere makter eller kanskje det var en som holdt til på ett lavere sted, visste hvor mange timer vi opp gjennom årene vi skulle tilbringe der. Hadde en gammel klassekamerat som deltok i hopp i OL i Sapporo. En gang regnet vi ut at jeg på det tidspunktet hadde flere timer i verkstedet enn han hadde hatt i trening for å komme seg til OL. Hvem som oppnådde mest i livet, forble ett ubesvart spørsmål……Men en artig betraktning var det jo.
Nok om det.
DeSotoen flyttet inn og demontering startet. Bilen ble plukket ned og rustsveising påbegynt. Fant ut at det fantes en Chrysler klubb i Norge som holdt til i Østfoldområdet. Brevvekslet litt med Einar Olsen, som var primus motor den gang, og meldte meg inn i WPC Club of Norway og fikk medl. nr. 036. Hadde grei dialog med Einar og var veldig betatt av 60 Adventurer`n han kjørte rundt med den gang. Syns til og med Custom inteiøret med 5000 knapper og brytere var tøft! Etter en stund tipset han meg om en restaurert 40 Cpe i Hemmings Motornews (som var datidens bibel eller kanskje tilsvarende Ebay i dag!) for $3000,- Jeg fikk blod på tann og studielån og søsken og alle jeg hadde mistanke om kunne låne meg penger ble kontaktet…. Dermed var Coupe nr 2 på gang ! Med den storyen får komme senere..

PS..Er det noen som vet hvordan jeg ”down-sizer” bilder fra fotoalbumet mitt ?? Får ikke lagt ved bilder fordi de er for store!

[moparman]

Denne historen må du bare fortsette og fortelle oss. Er jo nesten for go til og være sant.

[challenger]

Bra historie, ser frem til å høre fortsettelsen.

Velkommen hit!

[madvaa]

Gleder meg til fortsettelse og BILDER :D

[sunnmøring]

Dette er og blir spennande

[Smallblock Power E-body]

Kjenner følelsen.....
Haurt et rykte....må leite litt.....finner en profil som likner bil under gras og løv.....
Her må vi få resten av historien
Gjerne "bilder från førr" og ferske bilder

[sbhemi]

Her må vi få mere ja,slikt er spennende lesning

[65 Valiant]

Bra skrevet om en bra historie. Gleder meg til fortsettelsen!
Bare det å få 7 stk til å poste i samme tråd her på forumet i løpet av en dag er en bragd i seg selv og sier litt om hvor spente vi er på fortsettelsen

[Hernando]

Hei, dette var jo "grisebra"!! Venter med glede på neste kapittel og håper på noen bilder også